Jeg (b)logger av
Jeg begynte å skrive denne bloggen fordi jeg ville dele med andre hvordan det er å leve med angst og depresjon. Jeg har holdt på med dette i ca to år nå. Nå har jeg tenkt en stund på slutte å avslutte bloggen, og i den forbindelse håper jeg at noen der ute har hatt nytte av bloggen.
Jeg har på ingen måte ikke blitt noen kjendisblogger, da måtte jeg nok skrevet om trening, mote eller kosthold. ;-) Jeg er kun en vanlig person med et helt vanlig liv. Jeg har familie, jobb og venner. Jeg prøver å få livet til å gå rundt.
Mange av oss som sliter med angst og depresjon lever nettopp et A4 liv. Det å få angst/depresjon til å passe inn i dette formatet er krevende. Man skal være der for ungene, ektefelle og venner. Man skal prøve å holde seg i jobb (man trenger penger til helt grunnleggene ting) og man skal takle at ikke alle mennesker har noe forståelse for psykiske utfordringer.
Jeg jobber hver dag med å bli en bedre utgave av meg selv og vil fortsette med det. De som har lest bloggen har fått være med på både opp- og nedturer i livet mitt. Jeg håper at jeg gjennom å dele alt dette har bidratt til å skape et lite håp hos andre mennesker som sliter med det samme som meg om at angsten ikke trenger å ta over livet ditt. Man har angst/depresjon, men man er den ikke.
Noe jeg skulle ønske jeg hadde lyktes bedre med i bloggen er å gi andre kunnskap om det å leve med angst/depresjon. Jeg har hatt et ønske om å få andre som ikke har opplevd dette og som synes at personer med ulike psykiske utfordringer er svake og ustabile, til å se at dette ikke er tilfelle. Vi kan fortsatt brukes til noe, og for å leve med dette hver dag må man være utrolig sterk og utholdende!
Jeg ønsker deg lykke til og alt godt, uavhengig av hvilke utfordringer du måtte streve med! Husk at selv om det til tider kan se håpløst ut, kommer det alltid en ny dag, og du klarer mye mer enn du aner!